Riktig ladestrøm er viktigere enn du tror:

PASS PÅ BATTERIENE

Per Smith er en trivelig kar som jeg ble kjent med for noen år tilbake. Om jeg skal beskrive ham, kan jeg bare si; Petter Smart! - vi snakker om batterier, og batterier har ikke evig liv, Per Smith.

Per Smith (Petter Smart) med sin kvalitetsladeregulator.

-Nei, batterier har ikke evig liv, men de kan ha et liv som er adskillig lenger enn det båt- og bileiere vanligvis opplever. Det hele har med stell, vedlikehold og riktig lading å gjøre. Og der blir det syndet på alle kanter, både i bil og i båt.

0,5 volt for lavt

-Og hvilke medisiner gir du? -Det viktigste er å passe på at ladingen er i orden. Dessverre er det slik, om vi bruker bilen som eksempel, at disse ikke er laget i Norge. Og de som lager og leverer det elektriske utstyret er store internasjonale underleverandører. Så enten bilen er laget i Tyskland eller Sverige, så er det gjerne samme type ladeutstyr som finnes i bilen. Bor man litt nærmere Middelhavet enn vi gjør, og dessuten bor i et land som ikke har regler om obligatorisk kjørelys, så er ladingen helt i orden. I Norge og Norden ligger gjennomsnittstemperaturen en god del lavere en det de bilelektriske konstruktørene har tenkt på. Dessuten fører det obligatoriske kjørelyset til at ladespenningen senkes med sirka en halv volt. Dette betyr at vi alltid har en halv volt lavere ladespenning enn det konstruktøren av utstyret hadde tenkt seg. Det, kombinert med vårt moderate klima, gjør at vi kjører rundt med kronisk underladet batteri.

50% utnyttelse

Ladespenningen skal, ved romtemperatur, være 14,4 volt - det ligger grunnfestet i batteriets konstruksjon. De fleste originale laderegulatorer er fabrikkinnstillt på 14 volt, så allerede her ligger vi en smule for lavt for norske forhold. Når vi tillegg kan trekke fra en halv volt p.g.a. kjørelyset,begynner vi å nærme oss en volt under det ideelle. I følge batteriprodusentenes tabeller, betyr dette faktisk at vi utnytter bare 50% av batteriet! Det tragiske er i tillegg at de 50% som vi ikke får utnyttet, forfaller ganske raskt. Etter cirka et år er ikke dette batteriet på (for eksempel) 60 Ab (amperetimer) lenger. Det er blitt til et 30 Ah. Og det utnytter fremdeles bare 50% - eller kun 15 Ah! Et år senere har forfallet kanskje kommet ned til 7,5 Ah og året deretter er vi snublende nær innkjøp av et nytt batteri. Men dette kan det gjøres noe med.

Medfødte egenskaper

Det var for å hjelpe meg selv og mine egne problemer i egen bil, at jeg begynte med regulatorkonstruksjoner i 1958. Da fikk jeg min første bil. Den var laget i England og jeg oppdaget ganske snart at var det kaldere enn 5 varmegrader, så ville ikke bilen starte. Dette var forferdelig irriterende og jeg begynte å undersøke årsakene. Jeg fant fort at det var fordi batteriet ikke var tilstrekkelig ladet. Ved å korrigere spenningen i henhold til batteriprodusentenes anbefalinger, løste problemene seg. Vanskeligere var det ikke. -Da må jeg jo spørre deg, Per Smith, med lynkarriere i Norsk Data og nå egen herre i eget laboratorium her i Frogn, må man jo kunne noe om dette her for å komme så langt som du er kommet i dag. -Jeg tror de viktigste egenskapene og grunnlaget for det jeg kan, har lite med skole å gjøre - det er nærmest medfødt. Min far, Rolf Smith, var en meget aktiv herremann som stelte med radio ganske tidlig i dette århundre - faktisk en av pionerene innen norsk hjemmebygg av radioapparater. Jeg har utdannelse inne matematikk og fysikk fra Universitetet, men det jeg kan om elektronikk, og spesielt om batterier og lading, er ting som har kommet med erfaring.

Visner bort

-Nå er det jo slik at vi båtfolk ikke kjører så mye at batteriet kan bli ladet helt opp - som vel betyr at batteriet nokså fort kan dø. Hva skjer når et batteri dør? -Det skjer det samme som om man unnlater å bruke en muskel. Muskelen visner bort og i mange tilfeller for godt. Et batteri som ikke blir benyttet kan altså visne for godt. Vi er igjen tilbake til dette med ladingen - som er alfa og omega i et batteris liv. Det bør alltid være så fullt som overhodet mulig. Forfallet begynner nesten før vi tar batteriet i bruk, mens det ennå er i butikken, om ikke selger sørger for at batteriene er fulladet så lenge de står der. Jeg er sikker på at mange av dem som kjøper bil fra de store importørenes varelager (der bilene har stått over lengre tid på kaien), risikerer å kjøpe bil med nesten ødelagt batteri. Det virker som om bilbransjen er lite oppmerksom på batteriteknologien og er forbausende uvitende om hva som er viktig å passe på.

Les bruksanvisningen

-Men Per, hva skal vi passe på? -For å passe batteriet, slik jeg mener det bør passes på, så betinger det at en faktisk er eier av et tålelig brukbart voltmeter og en syremåler, samt en smule kunnskaper om hva det hele dreier seg om. Kjøper man ny vaskemaskin e.l. så står det ganske tydelig at man bør lese bruksanvisningen før man tar den i bruk. Slik er det med batteriene også. Er man avhengig av batteristrøm, er det derfor naturlig at man setter seg litt inn hva disse batteribetingelsene egentlig er for noe og hvilke betingelser de stiller for at de skal gjøre det man forventer at de skal gjøre. De båteiere som er mest interessert i å lære om batterier er de som har opplevd problemer.

Pass lå syrevekten

-Vi skal jo ikke bare starte båten. Vi har kjøleskap og en masse ting som sliter på batteriene. Hva kan vi egentlig gjøre? Først og fremst skal man se på dette med sikkerhet. Når kjøleskap og den slags forbrukere kommer inn i bildet, kan man risikere at batteriene er tomme når man skal starte motoren. Med to batterier om bord, som nå er vanlig i de fleste fritidsbåter, løses dette med at det ene er reservert for startmotoren og ikke kan tappes av andre forbrukere. Det pussige er for øvrig at de som trenger denne løsningen mest, nemlig fiskerne, sjelden har denne løsningen om bord. Det neste man bør tenke på er ladespenningen. Som vi var inne på så leverer ikke generatorene, beregnet for verdensmarkedet, nok spenning. I båt slipper vi problemet med obligatorisk kjørelys, selv om det altså finnes mange forbrukere om bord. For så vidt kan man la være å tenke lade-spenningen ved en gitt temperatur, men derimot bruke en syrevektsmåler. Ved fulladet batteri skal syrevekten være 1 ,28 ved romtemperatur. Er den ikke 1,28, f eks. bare 1,279, er ikke batteriet fullt. Er altså ladespenningen litt for lav, så får vi ikke 1,28. Da skal ladespenningen justeres opp. Men om vi justerer opp litt for mye, så får vi riktignok 1,28 i syrevekt, men til gjengjeld begynner vi å miste veske. Må det til stadighet etterfylles med vann, må man altså justere spenningen ned igjen litt. Men dette begynner å bli litt innfløkt for den vanlige båteieren.

Power Support Regulatoren er montert om bord i hundrevis av båter og kan justeres fra 13,5 til 15,5 Volt.

Samme batteri i 23 år

-Har du løsningen til en lettere måte å passe batteriene på? -Man benytter en regulator som er innstilt på 14,4 volt. Da treffer en sånn noenlunde brukbart i gjennomsnitt. -Og her er vi inne på det som du pønsket ut i for mange år siden? -Ja, de originale regulatorene er ikke justerbare og som regel har de en spenning som ligger for lavt for våre nordiske forhold. Allerede i 1972 konstruerte jeg en slik regulator. Den er senere blitt videreutviklet med nyere komponentteknologi selv om grunnkretsen er den samme. Det aller nyeste innen hi-tech er nå benyttet i mine regulatorer som gir optimal ytelse og holdbarhet. -Dette høres dyrt ut? -Kvalitet er ikke billig. Vel 1.200 kroner koster mine regulatorer. -Men hvor mye kan batteriets levetid forlenges? Vil jeg spare penger på å benytte en av dine regulator? -I det lange løp tror jeg nok det. Om det er representativt for båt vet jeg ikke, men jeg hadde tidligere ett og samme batteri stående i bilen i 23 år! Fabrikatet var Fram og fabrikken ble nedlagt i 1970.

Vei batteriet før du handler

-Men er det en fordel å benytte regulatoren i båt? -Med startbatteriet er det vanligvis ingen fare. Det er sjeldent det lades ut til et faretruende nivå. Med forbruksbatteriet stiller det seg annerledes. Det er gjenstand for stadig tapping og fylling og slites mye raskere. Hvor lenge det kan vare med optimal behandling skal jeg være forsiktig med å ha noen bestemt mening om, men jeg ville ikke bli forbauset om det er mulig å få det tøyet til 10 år. -Hvilket batteri skal man kjøpe? -Jeg vil ikke anbefale noe bestemt merke, men ta med deg en vekt når du handler. Vei batteriet og sammenlign med prisen - m.a.o. se på kiloprisen. Det er tross alt bly og syre du kjøper, og det finnes en del batterier på markedet i dag med etiketter man ikke har sett før, som virker mistenkelig lette. Holder man seg til anerkjente merker, tror jeg man kan være ganske trygg. De store produsentene har ikke råd til å tulle med kvaliteten.

Foto og intervjuer: Monika Hammerschmidt Jacobsen Redigert av: Stein Viken

For info om regulatoren beskrevet i denne arlikkelen, kontakt Ask & Co. Elektronikk. Tlf. 55 34 48 93. Andre fabrikanter er bl.a. fra Ladac Products AS, Asker, tlf. 66904010 og Sleipner Motor AS, Fredrikstad, tlf. 69317740.

Inscannet av Ask & Co. Elektronikk fra Praktisk båtliv med tillatelse fra M. H. Jacobsen og Stein Viken/Praktisk Båtliv.

Ask & Co. Elektronikk tlf. 55 34 48 93 PS-regulatoren kan du også få kjøpt hos oss.

INFORMASJON ANGÅENDE POWER CONSULT OG POWER SUPORT DA VIRKSOMHET